Perspektiv

For meg er det godt å løfte blikket fra min egen navle, og sette ting i større perspektiv, spesielt når livet går meg i mot "her på Berget". En av de som hjelper meg med dette perspektivet er John Fredrik i Bolivia:

"et år av en annen verden"

bildet har jeg tjuvlånt av John Fredrik

Nå er kulda kommet i Kina

Hvis du, som jeg, syntes det er artig å følge med litt fra andre verdenshjørner, så skal jeg vise deg en snarvei til Kina. Det er Mathilde som skriver bloggen "My year of another word"

Mathilde har valgt et år på Hald Internasjonale Senter, og som en del av studiene er hun nå engelsklærer i Kina; Tenk det! Hun skriver så levende at jeg tullet ullkofta litt tettere om meg, da jeg leste om hvorfor kulda oppleves kaldere der enn her.

Jeg er tanta til Mathilde, og det er jeg så stolt av at jeg holder på å dåne;) Men du, bli med HER!

Turkis strikkejakke.

Strikketøyet som jeg begynte på her er blitt ei jakke. Rauma ullvarefabrikk har deilig strikkegarn, og Iris er intet unntak! Det inneholder 74% alpaca, 22% ull og 4% nylon, er godt å strikke av og ikke minst er det drøyt.

Hvis man ikke vet helt hvor mange masker man skal legge opp, er det greit å strikke bak- og forstykkene hver for seg. Da kan man justere ut og inn etter behov, når man syr i sammen, skulle det vise seg at den likevel blir for liten, er det bare å strikke "sidestykker" og vips; blir den passe likevel.

Jeg strikket på pinne nr 6 og la opp: 45masker til bakstykket og 20 masker til forstykkene. På forstykkene begynte jeg å felle til V-ringning etter ca 5 cm, 1m hver 5. pinne, 8 ganger. Ved ønskelig lengde felte jeg til armhull: 3, 2, 1 maske annen hver pinne, både på bak og forstykkene. Til nakken felte jeg de 11 miderste maskene, så 1, 1m.

Armer: 30 masker strikket rundt, etter ca 10cm la jeg ut 1m på hver side av midtmasken hver 5.cm 7 ganger, strikk til ønskelig lengde. Tilslutt heklet jeg rundt armene neders og rundt V-utringning og nakke, slik: 1. omgang; to staver i hver maske og 2. omgang; en stav i hver maske. Ikke så lett å forklare, siden jeg tilpasser underveis, hele tiden. Men bare spør, hvis du lurer på noe.

Ser ut som den ene armen er mye lengre enn den andre, men det er den ikke! Klær henger penere på mennesker enn på henger;) Skoa er forresten fra Bianco og ble kjøpt i fjord.

kunst

De fleste kunstarter krever langvarig studium og trening, men den mest verdifulle av dem alle, kunsten å glede andre, krever bare et ønske om å gjøre det.
Lord Philip Chesterfield

Jeg er omgitt av sånne "kunstere" for tiden. Mennesker det er en fryd å kjenne! og selvfølgelig blir jeg glad av det! Så TAKK...til deg og deg og deg, og deg; og alle dere.

:)

Når bokhylla svarer

Jeg kom over en artig greie inne hos Hanne, den går ut på at man skal: Besvara frågorna genom att använda titlar från böckerna i din bokhylla. Bokelsker som jeg er, bet jeg rett på, og her er resultatet:

Er du mann eller kvinne?
Bare en datter
Beskriv deg selv
Ånd og hånd
Hvordan har du det?
Med lim og lyst
Beskriv stedet du bor på
Sinnsro i hverdagen
Hvor ønsker du å reise?
Afrika - en vakker dag
Beskriv din beste venn
Kunsten å være snill
Hva er din favorittfarge?
Fargen bortenfor
Hvordan er været akkurat nå?
Av måneskinn gror det ingenting
Hva er din favorittårstid?
Ute - året rundt
Om livet ditt var et tv-program, hva skulle det hete?
Raus rasteplass
Hva betyr livet for deg?
Lyst på livet
Hvordan er parforholdet ditt?
Hudløs himmel
Hva er du redd for?
En ubehagelig sannhet
Dagens aforisme
Velsignet er de enkle ting
Hvilket råd vil du gi andre?
Slapp av - det ordner seg
Hvordan vil du dø?
Glitrende grå
Ditt motto
Klar ferdig gå!

Morsomt, ikke sant? Da er det din tur;)

turkist, jaja!

Nå er den her, denne fine tiden! Høsten!
I dag er det ti varmegrader i skyggen. Ja, du leste riktig! Jeg ser dere melder om snø både her og der, men her på østlandet er det +10 og sol! Joda, vi har hatt både frostnetter, regn og vind....men så dukket det opp en "sommeravskjedsdag". Akkurat sånn skal høsten være!
Da må man bare slippe det man har i hendene og komme seg ut. Med nytt strikketøy, et blad og en kaffekopp slo jeg meg ned på tømmerstokkene.

Jeg falt for dette myke, deilige alpakkagarnet, og er litt overrasket selv over at jeg valgte turkist(?) I garnkurven ligger også armbåndet, jeg fikk av min sønn og kjæresten, da de kom hjem fra India. Jeg pleier ikke slenge det i garnkurven vanligvis, altså! Jeg ville bare vise dere hvor flott det er. En favoritt som passer til alt!
Garnet er Iris fra Rauma ullvarefabrikk, og det er meningen at strikketøyet skal ende opp som en liten jakke eller bolero...Dere skal få se når den blir ferdig.

Takk for koselige hilsener og små refleksjoner om hva lykke er, og om den klumpete, vakre humla. Jeg ler og smiler...takker og nikker, bukker og neier:)
og ønsker dere fine dager!

eller...?

Petra Fleisher mener at: "Vi finner ikke lykken, vi skaper den!"
- og så kreative som vi er, så burde vi kunne skape oss en lykkelig helg alle mann;)

Jeg er nå litt usikker på om vi kan skape lykke? Vi kan skape hygge! Men lykken, den syntes jeg oftest kommer som et streif, når man minst venter det. Som her om dagen, jeg syklet hjem fra jobb i duskeregnet, fingrene var stive av frost og jeg var sulten, - ikke spesielt hyggelig. Men da, da kjente jeg plutselig et streif av lykkefølelse. Bare et kort sekund...en boblende følelse innerst inne. Gleden over alt og gleden over ingenting! Gleden over bare å være til, -som en del av naturen...og så forsvant det igjen, men alt ble likevel forandret!

Bombina

"På latin heter humle selvfølgelig Bombina. Navnet bekrefter at humla er en vakker skapning, vakker fordi hun er klumpete og gammeldags og vidunderlig utrendy. Fremfor alt er humla hederlig. Hvem kan se en humle og ikke bli glad?"

- sagt av Steinar Lem i "Det lille livet" som kom ut på Cappelen i 2005

Takk til Rita, Frøydis, Eirin og alle dere andre!

- en slags fortsettelse av forrige innlegg.
Frøydis, med bloggen "bare for gøy", har sendt meg bilder av ishavskatedralen, hun har nemlig vært der! (morsomt med skyene som ligger lavere en fjella) Jeg fikk bilder fra innsiden også;)

Det store, flotte glassmaleriet, som dekker hele den ene kortveggen, håper jeg å kunne betrakte på nært hold.......en gang...Rita, som har vokst opp på Sommarøya i Troms, skriver:

Det stemmer at Håja tjente som inspirasjon da Jan Inge Hovig tegnet Ishavskatedralen i Tromsø. Høyeste punkt på Håja er Nipen på 486 moh. Håja er et gammelt fiskevær, og dokumenter fra 1500-tallet angir at øya allerede da hadde mange fastboende. Ut på starten av 1900-tallet sluttet imidlertid fiskehandelen på øya. Øyas navn betyr «den høye øy».

...og Rita har egen blogg! Stikk innom hennes "hverdagsblogg om alt og ingenting"
Eirin, Tromsødama som skriver "Med Hjertet" ga meg en link, som forteller at på diabetesdagen farges ishavskatedralen blå;) Morsomt! Du kan lese om det HER

BLÅ er diabetesforbundets farge, og jeg benytter anledningen til å vise Björg Thorhallsdottir`s blå bilde: tosomhet. Jeg liker så godt bildene hennes!!!

Tusen takk for kommentarer og engasjement;)

tilbake i Tromsø...

...men bare i tankene. Bildene fra Sommarøya ligger langt frem i hjernebarken! I dag står jeg og bretter håndkleer og tenker på Håja
Håja, som ruver majestetisk opp av havet utenfor Sommarøy. Den ligger der som et naturlig landemerke. Facinerende og anderledes enn omgivelsene. Tromsø havpadleklubb gir god informasjon om beliggenhet, ankomst- og turmuligheter. Se nøye på øyas formasjon, er det ikke noe veldig kjent der?

Det sies at, da arkitekt Jan Inge Hovig (som var mannen til vår alles Ingrid Espelid Hovig) tegnet ishavskatedralen var han ispirert av Håja. Ja, det kan man se! Jeg har ikke bilde av ishavskatedralen, - ikke har jeg vært der heller, men det har kanskje du?

høstferie

Venninna dro til Paris. Hun tok med seg moren sin. Moren har alltid drømt om å vandre langs averneu`ene i Paris. Litt søking på nettet, noen billigbiletter...
- og så, tok de med seg sine elskede og dro til Paris!
Jeg tok også med moren min på tur. Til Larvik. Vi kjørte Jeep i solskinnet og snakket om Paris. Mens vi nøt lautrærnes fargerike prakt, og den klare blå høsthimmelen. Larvikfjorden glitret som krystall. Mamma ville heller til Larvik enn til Paris!
Der traff hun sin elskede, - på sykehuset i Larvik.

Vi drakk kaffe av hvite sykhuskopper, og telte dager til pappa kommer hjem. Kanskje til fredag?

Rett utenfor sykehuset var det ledig parkeringsplasser, og ingen parkeringautomat! Litt eksotisk, syntes vi! Sykepleieren hadde knall rødt, fargehår og brunkrem. Nesten litt eksotisk hun, også....

Så kjørte vi hjem. Telte dager, og snakket om hvor heldige vi er som har så kjekke menn. Mamma og jeg;)



Bilen er identisk med min, men bildet er herfra.

Dilemma

Så vanskelig å holde skarpt fokus på verdensbildet!I dag går jeg rundt med nye støvletter og "svindyre" solbriller....og VET at Arne Næss HAR HELT RETT i at:

"Vi må ikke snakke om andre land som "utviklingsland", for det er vi som skal utvikle oss - i rettning av en levestandar som kan universaliseres. Først da får vi en interessant utvikling."


bilde fra weheartit

Trommevirvel og fanfare!

I DAG HAR JEG VÆRT PÅ JOBB! Jeg er 10% FRISKmeldt igjen, etter dette. Selv om hodet ikke er helt godt nå, er jeg så glad at det bobler inni!

Da denne gjengen hørte bilen komme hjem, var de snare til å benke seg rundt hagebordet. På tide med en real kopp te? Maken til sosiale høner, skal man lete lenge etter. Ikke bare er de sosiale...jeg tror de har mer enn en vanlig hønsehjerne, også;)
Kan nok bli litt stille her i bloggen, en periode, da er det fordi jeg "bruker opp" hodet på jobb:)

Tudeluuu!

"Du skal få min gamle be-hå

når jeg dør, men ikke før!" Sang vi da vi var små. Morsom sang å synge, kan jeg huske. Og tror du ikke jeg går her å synger "Du skal få min gamle be-hå, du skal få min gamle be-hå..." igjen.

Det begynte jeg med, etter å ha lest DETTE innlegget. Hver tiende kvinne blir rammet av brystkreft i løpet av livet. Ca 3000 nye tilfeller oppdages hvert år her til lands. Takket være forskning, opplever stadig flere å bli friske igjen etter brystkreft behandling. Du kan lese mer HER og HER.

Dette er noe jeg vil være med å sette fokus på! Du har kanskje en gammel be-hå du, også, som etter en omgang med rosa spraymaling, kan få vaie over byen i solidaritet og støtte til alle som blir rammet? Leveres til nærmeste distriktskontor, eller send den til:

Kreftforeningen,
Postboks 4 Sentrum,
0101 Oslo.

GODT VALG, FOLKENS!

Vi er heldige som bor i et land, hvor hver stemme kan gjøre en forskjell! Jeg har allerede benyttet min demokratiske mulighet. Bruk din du, også! Godt valg!

TAKK!

Tusen TAKK for alle gratulasjoner og hyggelige hilsner på innlegget under. Jeg ble litt stolt og veldig glad, da noen av dere syntes dåpskjolen hans er vakker! Utrolig at dere la merke til det, tross bildet er av dårlig kvalitet, og tatt på en tid, før jeg ble opptatt av å fotografere detaljer.
Dåpskjolen sydde jeg selv, uka før barnedåpen. En slektsgård bør ha en dåpskjole tenkte, jeg. Dessuten får jeg akutt behov for kreativt utløp, når det blir for mye alvor og ansvar;) Så uten mønster, men med klare meninger og friskt mot, ble det klippet og sydd, sprettet opp og sydd igjen;)Idealistisk som jeg er, tenkte jeg: Dåpskjolen er symbol på renhet, da skal den jammen meg være HELT HVIT! Tja...nå har jeg aldri vært noe tilhenger av de store sløyfene, dåpsbarna pakkes inn i, heller, da!


;)

- men livet gikk videre, uten de feite overskriftene

På dette tidspunktet - kl 23.50 - for nøyaktig 25 år siden, skjedde det en REVLUSJON! Et gjennombrudd! Med hodet først, i hui og hast, kjempet en liten gutt sin livskamp og banet seg veien til livet. Et sjokk-skrik...og så...åpnet han øynene og så inn i en helt ny verden! Et UNDER var skjedd! En SØNN var født!

Gratulerer med 25 års-dagen! Det har vært en fryd å få være mamma og pappa for deg! DU er en av de største undere i våre liv!
Jeg liker så godt dette bildet. (her er det bare et utsnitt av det) På det tidspunktet trodde han ikke det manglet så veldig mye på at han var en ordentelig tannlege...måtte bare bli stor først. Hver gang jeg ser bildet av den lille ivrige "tannlegen", som strekker seg på tærne for å nå opp og for å se det han vil, blir jeg minnet på, at livet blir morsommere hvis man kan:
- beholde barnets iver!
- ha tro på seg selv!
- og så skal man ikke være så redd for å strekke seg litt, da ser man mer!

Takk for alt dere har lært - og fortsatt lærer meg, sønnene mine!

...enda ett

Her får du enda et dikt å dele med tenåringsbarnebarna, Lilleba!
- Og vi andre vi kan bare mimre litt; - for det er vel flere kvier enn Nikoline, som minnes at man har vært kalv?
Å, HÆ`LIGHET!

Å, hæ`lighet! Nå veit jeg navnet på`n!
Han er vist kammerat med bro`ern til Elise.
Han er så tøff! Han er jo te å spise!

Å, hæ`lighet! Nå kan jeg nummret te`n!
Jeg dreiær skiva med en skjælven finger
og hiver røret på i det det ringer.
Æ, hæ`lighet! Tenk å få snakke me`n!

Å, hæ`lighet! Nå veit jeg hvor han bor!
Jeg syklær rett forbi og ser at mora
har hengt opp ola-buksa hans på snora.
Å, hæ`lighet! Ei bukse på ei snor!

Å hæ`lighet! Jeg møter blikket hans
i skolegår`n da og lufta dirrær
a salig spenning mens vi står og stirrær.
Å, hæ`lighet! Å hjælp! Å! Hjertestans!
Det er Margaret Skjelbred som skriver så herlig på Vestfolddialekt. Romanene hennes er også vel verd å lese! Her i huset leser vi MORS BOK høyt for hverandre, om kveldene. Det skaper refleksjon og gir mye å snakke om. Tidligere har hun utgitt romanene:
Lerkehjerter 97
Vildresinn 98
Alvemål 99
Om forlatelse 2001
Gulldronning, perledronning 2004
Andrea D. 2006
For bokomtale kan du klikke deg videre på bokens tittel.
Jammen har den dama skrevet mange romaner...Takk til Frida, som hjalp meg å suplere listen. Klikker du på forfatterens navn får du med deg dikt- og barnebok utgivelsene også.

HAR`U VÆRT ONGDOM?

Har`u gått sti`n under bjerkealle`n
hand i hand med en kjærste,
og vist at bak sjolet, der nabo`n har ve`n
venta det beste - det verste?
Har et kyss med litt gæern plassering
hengt seg fast i ei tannregulering
og gjort deg så flau at du ønska deg dau?
- Da har`u vært ongdom, du au.

Margaret Skjelbred

"Hjælpes mei!"

Ærre mulig???

I et akutt anfall av overmot, tråkket jeg målbevist inn på Husfliden og forlangte bunadforkle til å brodere selv. Det er jammen mye brodering; ser jeg nå, her det ligger brettet utover spisestuebordet...Nøyaktig skal det være, også, og bitte små sting.
Du har to forklealternativer til Vestfoldbunaden, et vevd og et brodert. Jeg har det vevde. Liker det best. Men så har det seg sånn, at jeg blir så kjempe engasjert av det broderte forkleet, av fargene – ja, mest på 17.mai, da! For hvor kommer den lilla fargen i broderiet fra? Det er ikke et snev av lilla ellers i bunaden. Den passer rett og slett ikke inn. Til svart stakk, ja, men IKKE til blå. Det er rett og slett irriterende, det stemmer ikke!
Man tuller ikke med Norsk FLID ! Gjør man vel? I Vestfold er bunad reglene ekstra strenge. Man får ikke sy bunad, uten å følge godkjent kurs, alt skal gå riktig for seg! Noe av grunnen til at det er så strengt, er at det fantes få opprinnelige funn. Man fant rester av en stakk her, en skjorte der, osv, fra helt forskjellige steder i fylket. Dette er møysommelig satt sammen - etter vidløftige diskusjoner(antageligvis), av eksperter på området – til den bunaden vi kjenner i dag. Men lilla fargen i broderiet, da, hvor kom den fra?Jeg burde ikke være så overmotlig, og i hvert fall ikke snakke høyt om dette. Men faktisk var neste mål en broderiforretning. Broderigarnstativet ble saumfart med argusøyne. Helt riktig nyanse måtte det være, ellers er prosjektet dødfødt! Bunadveska var lurt med for sammenligning. Juhuuu! DMC svikter ikke. Jeg fant den riktige blånyansen;)
Venninna broderer også bunadforkle (kom som et sjokk på meg! - har aldri sett henne brodere.) Vi var sammen i broderiforettningen. Stingene er så pittebitte små...Kanskje lupe er tingen? ”Du vil vel ha den med batteri og duppe-ditter, du, men jeg tar den enkle” sa hun, da vi betraktet lupene. Jeg stod akkurat i valgets kval. Det var bare så ergerlig at den med tekniske finesser og lys og greier, den hadde dårlig design, og jeg kjøper ikke noe jeg syntes er stygt. Design er viktig!
Jeg lurer på om jeg har et sykelig gen der? For jeg MÅ SE det broderte forkleet til Vestfoldbunaden, hvor lilla fargen er byttet ut med blått, til den blå stakken. – og når ingen andre gjør det, så MÅ jeg gjøre det selv!

-innerst inne et sted, har jeg et snev av tvil; kanskje det ikke blir helt sånn jeg hadde tenkt? Det er akkurat det som driver meg. Jeg må se – bare må se det!

bilde nr tre er lånt fra Husfliden HER

PUSTEØVELSE

Hvis du kommer langt nok ut
får du se solen bare som en gnist
i et sluknende bål
hvis du kommer langt nok ut.

Hvis du kommer langt nok ut
får du se hele Melkeveiens hjul
rulle bort på veier av natt
hvis du kommer langt nok ut.

Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
hvis du kommer langt nok ut.

Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen

- til deg selv.


Rolf Jacobsen

litt kjøkkenprat

Da jeg skulle lage mat i Tromsø, viste det seg at det verken var mål eller vekt på hyttene...
Da kan det være greit å vite at: En vanlig kaffekopp rommer ca 1 1/2 dl, eller at 1 dl væske = 6 spiseskjeer. Videre er:
1 dl Hvetemel = 50 gram
1 dl Sukker = 90 gram
1 dl Margarin (usmeltet eller smeltet)= 90 gram
1 dl Olje = 90 gram
1 dl Kakao = 40 gram
Jeg liker variasjon i brød. Her er en helt enkel grunnoppskrift som kan være grei å gå ut i fra. Den kan varieres i det uendelige og etter smak og behag. Til ett brød trenger du:

25 gram gjær
4 dl væske - varier som du vil; melk, juice, vann, gjerne litt olje.
ca 15 dl tørt -helkorn, nøtter, frø, grovt og fint mel. En neve havregryn gjør at brødet holder seg bedre.
1 ts salt

Rør ut gjær i væske (37gr) Bland det grove melet + nøtter og frø i væsken og tilsett fint mel gradvis til passe konsistens. Deigen skal slippe hendene, men ikke mer enn det, heller. Kna godt. Heves, bakes ut og etterheves. Steke 200 grader 50 - 60 min.
Bildene er fra kjøkkenbordet mitt. "Englan vid klippan" er kjøpt på kunstutstilling i Sverige, jeg fikk den av verdens beste venner!!! Sinkboksen rommer teposer, Maldonsalt og tannstikker.

Fint i mitt fylke, også:

Neida, dette er ikke min hytte. Jeg bare nyter utsikten fra land...og det er kanskje like greit? For det skal males og greies og ordnes og holdes i stand...Høyt henger de og sure er de! Det er tross alt en eiendom til maaaange millioner kroner. Ikke noe å tenke på engang, for oss vanlig dødelige;)
Lørdag var jeg på Hvasser Det er så mange flotte eiendommer der, frisk luft, svaberg og lukten av saltvann. De fleste feriegjestene har forlatt øya og stillheten har igjen senket seg. Heldigvis traff jeg på to gjestfrie øyboere. "Joda, jeg kunne bare gå langs vannet bortover - En fin rundtur, sa de."
Visst kjenner jeg til allemannsretten og rett til fri ferdsel i strandsonen Men uten den hyggelige praten med de fastboende, hadde jeg nok snudd her. Da jeg så skiltet under, lo jeg for meg selv. Snobben Avenue, da! Akkurat sånn føltes det, også.
Rakrygget ruslet jeg videre på "Snobben Avenue" Hihi! De "prektige" menneskene i de velutstyrte hyttene ble plutselig vanlige mennesker med selvironi...og jeg kunne glede meg over at de gjør det så pent rundt seg. Det ligger mye arbeid i å holde strandsonen så velstelt.
Det VAR en fin rundtur. Jeg forstår at de fastboende er stolt av øya si...og at de, som har mulighet, gjerne vil tilbringe sommer etter sommer her. Vi andre, vi kan rusle en tur å nyte all herligheten...uten dårlig samvittighet fordi vi ikke rakk å male sørveggen i år heller... Hm! Kremt! Tja, jeg skulle vel sagtens ha malt noen vegger før vinteren setter inn, jeg også...

Johann, Albert og jeg

"Å TENKE ER MER INTERESSANT ENN Å VITE, MEN MINDRE INTERESSANT ENN Å SE." sa Johann Wolfgang von Goethe.

Albert Einstein har sagt: "FANTASI ER VIKTIGERE ENN KUNNSKAP" Jeg nikker og føler meg i godt selskap på fredagskvelden...enda det bare er katta og jeg som er hjemme.

Egen hytte?

Noen har spurt hvordan det gikk med hodet mitt på Tromsø-turen. Andre lurer kanskje på, hvor usosial jeg egentlig er? Siden jeg JUBLER og kaller det et UNDER at jeg fikk egen hytte helt for meg selv?
De to faktorene henger selvfølgelig sammen. Hodet er mye bedre. "Jerngrepet" rundt hodet, som har vært som et pannebånd av dundring og smerte ved belastning, er borte. Takk Gud! Men to og en halv time med flyDUR, og skravling i bilen, ble litt i overkant. Jeg ba i mitt stille sinn om en kjøkkendør som kune lukkes på hytta.
Det er det sjeldent på hytter, og hyttene på Sommarøy var intet unntak. Jeg innså straks at det kom til å bli mye uteliv på meg...Noe jeg forsåvidt liker. Fikk bare slenge sammen litt mat først. - Også, kommer historien som vi syntes var underlig; SOM EN GAVE:
Stekovnen viste seg å være et MONSTER, som forvandlet nydelig bakverk til svart kull på minutter. Den ble så varm! Jeg formlig så for meg et dragehodet som spydde ildkuler der inne og torde knapt snu ryggen til. Først gikk det utover horna, som bare skulle ferskes opp litt. Tror du ikke den glefset til! Bare så vidt jeg rakk, i siste sekund, å redde dem fra forkullingen. Da jeg satt inn blåbærpaien, ble monsteret om mulig, enda villere. Helt ustyrlig! Jeg prøvde 130 grader, men switsh så var den svidd på utsiden og rå inni. Sånt går jo ikke, når tre forfattere møtes og har med egen kokk.
Det forstod de på hotellet, som leier ut hyttene. Men vaktmesteren hadde ikke mulighet til å reparere stekovnen. Internett tilgang, som vi også måtte ha, var det kun på hytta med monsterstekovnen. Hm! Vrient! Den hyggelige dama i resepsjonen la hodet i blødt og tenkte seg om, før hun så på meg og spurte forsiktig: "Blir det mye brydderi for dere å ha kjøkken i en annen hytte?" Jeg kan love dere at ikke jeg var direkte vanskelig, da hun kom med det forslaget! Og sånn fikk vi EN SKRIVESTUE og ET MATHUS (uten tilegg i prisen) - og hodet mitt fikk den roen det trenger.
Man kan sikkert finne logiske forklaringer eller snakke om tilfeldigheter...klart man kan!
men jeg velger Å TAKKE!

himmel og hav...

for et sted!



Jeg skal fortelle om Håja, Hillesvågtoppen og mye mer...Ikke minst at jeg - på forunderlig vis - fikk egen hytte. Et helt hus for meg selv! Men disse bildene skal du få nyte uten mas fra meg:) Se også HER,

Blogganbefaling: FOTO OG FRIMERKEHJØRNET

I dag syntes jeg absolutt du burde stikke innom Tor Einars blogg! Storken som har overvintret på Hamar, er blitt kjendis. En fornøyelig historie! Tor Einar er en entusiastisk hobbyfotograf. Det oppdager du raskt! Dessuten er han min svigerbror, den av de jeg har hatt lengst. Jeg vet han har mye å komme med. Stikk innom og ønsk han velkommen i blogglandia!

GRATULERER MED BLOGG og LYKKE TIL, TOR EINAR!
...og hvis du ikke allerede er forsvunnet, så prøv: HER



bildet er tjuvlånt fra FOTO OG FRIMERKEHJØRNET

damene:)

La meg få presentere de strålende damene som ville ha meg med til Sommarøya. De kan forresten få presentere seg selv med sine gode smil:
Rigmor, Signe og Anne Britt. De er alle ildsjeler innenfor geriatrien, og skriver for tiden fagbok. Jeg tror den handler om samarbeid, - samarbeid på tvers av profesjoner, - Hvor avhengig vi er av gode samarbeidspartere for å få gjennomført ting...? Nei, nå er jeg på skikkelig tynn is. Jeg har IKKE LEST manus; Men lover å komme tilbake med fyldig anmeldelse, når boka er ferdig. Skulle ikke forundre meg om den er hyper-aktuell, langt utover sykepleiermiljøet.
Jeg var med for å stelle mat. (å nyte livet) Over ser du utsikten fra kjøkkebenken med nybakte rundstykker til frokost.
Må bare sende en hilsen spesielt til Rita, som kommenterte under forrige innlegg fra Sommarøy. HEI DU!:)Tenk hun er født og oppvokst på Sommarøya, og "ramlet" tilfeldig innom bloggen min, rett på bildene fra barndommens paradis; Jeg tror deg, Rita: at Sommarøya var et paradisets sted på jord og vokse opp! Morsomt at du kommenterte! Heng med, det kommer mere derfra;)
Og så et tips til slutt:

Hvis noen av dere går med en drøm om å bli oppdaget som "superkokk"? Ja, da er mitt beste råd: Bli med disse tre damene på tur. Makan til positiv gjeng skal du lete lenge etter! De gjør deg til mesterkokk på flekken....samme hva du serverer;)


- blir man ikke glad av sånt, så vet ikke jeg!

Juhuuu-jeg har vært i Tromsø!

...sammen med noen fantastiske damer!




Nord Norge er så så SANSEFYLT VAKKERT, at jeg er helt målløs! ...blir bare noen bilder i første omgang...men når jeg får mål og mæle tilbake er jeg nok ustanselig...



Sommarøy! Rigmor! Anne Britt! Signe!
Tudeluuuu:) TAKK for turen!!!!

ville vært...

Det kan hende
at du
ikke ville vært
den du er
men en annen
og
det kan tenkes
at den du ville vært
heller ikke
ville vært
seg selv.

Kirsti Hopstock

PAUSENE

"Ta vekk pausen etter dadada-DAAH i Bethovens femte symfoni, og stykket blir nærmest en sviske. Det majestetiske og store er avhengig av tomrommet. Gjennom tomrommet blir dadada-DAAH faktisk større enn musikkstykket som helhet."

sagt av Arne Næss. Tar med et sitat til av den kloke mann:

"Hvis innfallene, impulsene fra noe dypere i deg, tørker inn, går du etter det som er etterspurt. Og det som er etterspurt koster penger. Så får du det for deg at flere penger tilfredstiller flere behov."


Da jeg slapp ut hønene til morgenen, plukket jeg med meg modne sherrytomater og kruspersille fra hagen. Nybakt grovbrød, ferske egg, Maldon salt og grønn te. Frokosten er klar!

høsten lukter maskulint!

NÅ ER HØSTLUKTENE HER! Har du lagt merke til det?
Det lukter anderledes om høsten enn om sommeren. Sommerluktene er lette og feminine. Nyslått gress og markjordbær, - selv en kuruke lukter søtere om sommeren. Høsten lukter maskulint. Rosene dufter fortsatt mildt, men dypere, ikke så søtt. Jeg snuser inn våt jord, bark og moden åker. Lufta har en annen energi, den er mer fyrrig om høsten. Om sommeren går lufta i ett med skogens dufter, men om høsten står den i kontrast. Den klare blå høsthimmelen står i kontrast både til luktene og til fargene. Snart tar naturen høstkappen på.
HØSTENS LUKT- OG FARGESYMFONI OVERGÅR DET MESTE AV SANSEINNTRYKK!

Velkommen du kjære høsttid!
Lek deg med dine viltre vindkast!
Med magiske tordenskrall
og gnistrende lynformasjoner...
Jeg sukker dypt
og lar meg trollbinde!

Vi hadde hund for mange år siden. Spitz het han. Vi var omtrent like glad i å komme oss ut, vi to. Ut i skog og mark. Ut i sol og sommersteik. Ut i vær og vind. Jeg lærte mye av Spitz, for mens jeg gikk på tur i landskapet, gikk han på tur i luktskapet, snuste, snuste og snuste inn. Jeg så han hadde stor glede av det, så jeg begynte jeg, også....

Kan absolutt anbefales!

Opp-ned-dager

"Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Det er da jeg trenger det mest!"

Noen dager - Nei, ikke i dag - for da blogger jeg ikke! Men noen dager er dårlig dager! Dager da alt går skeis. De dagene er jeg klumsete, stygg og dum. Jeg snubler i orda og husker ikke helt hva jeg kan. Morro er det ikke, og jeg prøver å gi mannen skylda. Mannen jeg vanligvis kaller Min kjære. Men innerst inne - og utenpå, også - vet jeg det: Det er meg som ikke favner alt. Jeg føler meg hudløs! - og jo mer usikker jeg blir, jo dummere er jeg!
Sånne dager - eller kanskje ikke de dagene - Men når jeg tenker på det i helhet, sånn etterpå, DA er jeg glad for at vi har bestemt oss for at det skal være oss to! I sprudlene dager, og i opp-ned-dager! Det gjør meg godt å vite at det står en ved min side, som ikke forkaster meg...selv om jeg gjør det selv.
Heldigvis kommer ikke sånne dager så ofte (- en gang i måneden, sirka) Skulle du tilfeldigvis komme over en "vaksine mot dårlige dager" så gi meg beskjed, da;)




Alle bildene er grafikk av Björg Thorhallsdottir

Sommarøy - Juhuuu!

"Til uka skal jeg til Tromsø, igjen" sa venninna mi i går kveld, da vi spiste blåbærpai på hytta. "Jeg skal til Sommarøya! Vi skal fortsette på bokprosjektet." De er tre dyktige damer som holder på å skrive fagbok, eller faghefte, da, sier de i all beskjedenhet selv. Det er spennende! Vi har snakket mye om det tidligere.
BLÅBÆRPAI
3 dl hvetemel
150 g margarin
1 dl sukker
1 egg

Bland sammen og la deigen ligge kaldt i 30 min.

Fyll:
8 dl blåbær
2 dl sukker
2 ts vaniljesukker
5 ts maisenamel i litt kaldt vann

Kok opp bær og sukker, rør inn maisenamel.

Stekes 200 grader i 30 min.
Vaniljeis e.l. er godt følge.
Det begynte med en spøk, for ikke har jeg greie på fagfeltet deres, og aldri har jeg hilst på kollegene: Men til Sommarøy vil jeg;)!

...og på ufatterlig vis, som å vinne i lotto:
JUUUHUUUU! JEG SKAL TIL SOMMARØY!!!
Detaljene skal dere få siden. Jeg skal være med de utrolig rause damene. Vi drar om en uke. Dere kommer ikke til å høre om annet hele høsten, fra denne kanten!

TAKK Berit!

Noen mennesker er tvers igjennom SÅ SNILLE!
De finnes det mange av her i blogglandia. Berit T er en av dem! Hun er en svært kreativ dame, med mange jern i ilden. Besøk den koselige bloggen hennes HER. Disse vakre småbøkene er håndlaget av henne, alle er litt forskjellige og helt spesielle. Jeg syntes de ser skikkelig gamle ut! Masse små detaljer gir følelsen av å holde et lite kunstverk som er laget av kjærlighet i hendene.
Holde i hendene, ja! De kom i posten i forrige uke! Berit har hatt utlodding på bloggen sin, responsen var stor: JEG VANT! Så helt uten grunn sitter jeg her med to små kunstverk! De er så vakre at jeg holder på å dåne, men jeg har tenkt å bruke dem, for de tåler å bli slitt! Jeg har lenge tenkt på at hvis jeg mister mobilen, er jeg helt blank på mobil nummer(til og med til mine egne sønner) Så den minste skal bli min følgesvenn og assisten og sørge for at jeg alltid har viktige tlf, adresser o.l. for hånden. Når jeg sitter på kaffè og drikker espresso eller på jentekvelder, skal jeg ta den opp, helt tilfeldig, og glimrer litte grann;)
Den andre, fant jeg plutselig på i natt, at jeg trenger til yndlingsoppskrifter...og kanskje noen dikt innimellom...

På baksiden av bøkene står disse nøkkelorda:
"Venner er som engler,
man kan ikke alltid se dem,
men de er alltid der"
og
"Vi finner ikke lykken. Vi skaper den"
Siden du ikke var så heldig som meg, kan du se HER


Tusen takk, Berit, jeg sliter dem med glede!

hva kaffekopper kan fortelle

"Jeg tror jeg forlater selskapet i all stillhet,
sa sognepresten mens han diskret kneppet en knapp gjennom et hull i kniplingsduken og inn i knapphullet i vesten"

jada, jada, jeg er bedre på dikt enn på vitser;) Ville bare vise dere denne vakre koppen, som jeg godt kunne tenkt meg å drikke espresso av NÅ! Du finner flere HER

dikt og løse tanker...

Jeg sitter med ullgenser og leser dikt. I dag trodde jeg virkelig sommeren kom tilbake...Optimistisk hang jeg snorene fulle med nyvasket tøy. Det vaiet i vind og lovte godt. Men jammen kom værskiftet uventet og raskt. Tøyet henger der fortsatt...dørgende vått i plaskregnet...Men jeg sitter her og er glad. Tre sønner er kommet hjem; SØNNEN MIN; SØNNER! Ord som fyller meg med usigelig TAKKNEMLIGHET og GLEDE.Sigmund Freud har sagt:
"Hvis en mann har vært sin mors ubestridte yndling, bærer han en seirende følelse med seg livet ut - en følelse av fremgang som ikke sjelden medfører virkelig fremgang"

Hva da med en mor? En mor er vel barnets ubestridte yndlingsmor? -ihvertfall i de aller, aller fleste tilfelle - på tross av alt. Hva er forresten fremgang?Jeg har tre sønner! Nå er de blitt så voksne at ekstraBONUSen kommer, helt av seg selv, uten at jeg har gjort noe fra eller til har en jente seil inn som en naturlig del av familien. Ei som overøser oss med godhet og gode ord. Med glimt i øyet ser hun på meg og sier "svigemor!". Jeg smelter på flekken. Er det mulig å oppnå større fremgang?
Sitter og kjenner litt på det. Holder det ikke å være mamma? Jeg ville satt punktum her: DETTE ER FREMGANG! Men ville nå bare nevne så vidt: jeg har utdannelse, bra jobb...osv;)...Redd noen der ute skal tro jeg er helt naiv og bare snill...Noe i meg kobler snill og dum(?) Men egentlig tror jeg man må være ganske klok for å være snill...??!Jeg tror jeg går over til å server dikt; Nyt noen linjer av Tomas Tranströmer:

Det händer, men sällan
att en av oss verklegen ser den andre:
ett ögenblick visar sig en människa
som ett fotografi men klarare
och i bakgrunden
någonting som är större än hans skugga

vi skal videre...

Bra du kom!
Jeg har vært ute og KJENT på regnet.
Kom nettop dansene inn
så vanndråpene spretter.
Skynd deg!
Vi skal videre.
Bli med HER

TAKK til Jakob Arvola for barnlig GLEDE!

Hur jättekult..

är det inte att ha goda vänner?
Hur jättekult är det inte å ha ett arbete som ger tillgång till hus i svenska skärgården - så min vän har?
...och hur jättekult er det ikke at vi var inbjuda?
Det var så vackert og mysigt at jag ble aldeles lyrisk! Stedet er Kykesund, en øy som ligger mellom Göteborg og Uddevalla.
Små idylliske hus, hvor rosene slynget seg oppover veggen og i buer over inngangen...
Kraftig vind gjorde at seilbåtene måtte ligge i le, men så fort det stilnet kom de i flokk og følge. Hvite seil så langt øye kunne se. Fantastisk skue!
Trange, koselige smug hvor man kunne rekke ut hendene og nå husveggen på begge sider av stien. Men blomster var det alltid plass til...
Velstelt og pent, stien gikk nesten oppå trammen til de som bodde der...Trappa du ser på bildet hører til stien, blomstene til haven...
...slyngende erteblomster, mmmmmm!
Nede ved stranda stod disse flotte stolene. Der var det alltid lunt og bare til å slå seg ned.
Det var ikke et av de små idylliske husene vi holdt til i. Neida, et stort et, med seks soverom, to bad, innendørs badebaseng og badstue. Rene luksusen! Det egnet seg veldig godt for hodet mitt, for når det ble for mye lyd, ble jeg badenymfe...Jeg sjekket hver kveld om jeg hadde fått svømmehud mellom tærne? Det hadde jeg ikke. Men badedrakten begynte å gå i oppløsning av alt klorvannet;)Det var riktig nok ikke helt siste årgang, da.
TAKK for DEILIGE DAGER! Helt toppers både gourmeisk, estetisk, fysisk og åndelig! Hvor rik er man ikke når man har gode venner?

GÅTE ved GÅTE

av Kari Bremnes

Vi skulle begynt på nytt,
skulle visst det som vi siden har fått vite.
Skulle sett ka som va stort,
og ka som va latterlig lite.
Forsiktig skulle vi trått,
ikkje så hastig, ikkje så brått,
ikkje så fri, ikkje fullt så forknytt.
Skulle vi begynt på nytt.

Være hos hverandre ganske stille,
være den du innerst inne ville.
Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte.
Være bare gåte ved gåte.
Være bare gåte ved gåte.

Vi skulle begynt på nytt,
skulle lært hverandres språk og land og kode.
Skulle sett at kropp og sinn, oftest lever adskilt i fra hodet.
Litt rausere skulle vi vært, for timen er over før vi har lært,
når vi ska rope, når vi ska lytte.
Vi skulle begynt på nytt.

Være hos hverandre ganske stille,
være den du innerst inne ville.
Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte.
Være bare gåte ved gåte.
Være bare gåte ved gåte.

Vi skulle begynt på nytt,
skulle øvd oss litt før livet ble alvorlig.
Skulle visst ka som gjør ondt, og ka som gjør nesten usårlig.
Hvor vi skal hente ei tru, ka som e blindvei og ka som e bru,
ka vi ska drepe og ka vi ska beskytte.
Vi skulle begynt på nytt.
Være hos hverandre ganske stille,
være den du innerst inne ville.
Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte.
Være bare gåte ved gåte.
Være bare gåte ved gåte.

sommerøya

Hav og himmel kinn mot kinn.
Motortøff og sønnavind.
Måkereir og terneskrik.
Hvite hus i hver en vik.
Sjøsprøyt over glatte skjær.
Ingen lekser, ingen klær.
Men vet du hva det beste er?
Jo, hele øya er full av
svarte,
søte,
store,
bjørnebær!

Inger Hagrup

Ti fine ting...

Jeg lot meg facinere av rustent tauverk og gamle anker. Godt å ha når livets vinder blåser. Har du ankerfeste?
Jeg har nok aldri gått så raskt ut av Mollywood som i dag. "10 fine ting om meg" var utfordringen, morsomt det...Helt til jeg så hvem som var utfordret videre...å, nei, å, nei - Det har jeg virkelig IKKE lyst til - jeg var ute igjen fortere enn svint! Har ikke sett det jeg;) Hmmmm! Men rakk ikke å drikke opp kaffen, før jeg tenkte: Hvorfor ikke? Så derfor får du servert ti fine ting om meg - kjapt og usensurert:
1. Liker utfordringer, HAHA!
2. Optimistisk
3. Livsglad
4. Lett å glede
5. Setter ting i større perspektiv. - Jeg bor tross alt i et av verdens rikeste land, med lov og orden, og gode trygdeorninger hvis man blir syk eller utsatt for annen ulykke.

Men av og til, er jeg veldig navlebeskuende...En navle som forresten ikke er pen, heller. Den har en kirurg tuklet med! - Som om det var en genial idè å kutte i navlen? Bare et lite kikkehull, du liksom? Navlen er et kunstverk! Så HØR HER alle landets KIRURGER (regner med at det er mange av dem, som titter innom, mellom et par operasjoner): IKKE KUTT I NAVLEN!
Eeehhhm! Hvor var jeg hen? Sette bagateller i et større perspektiv, ja! Det var fin ting 5. 6. Liker å lære nye ting
7. Raus
8. God til å bake brød
9. Til å stole på
10. Reflektert

Det var ti fine ting om meg. Tidligere har jeg skrevet sju rare ting om meg, HER

Jeg utfordrer TANKESPINN OG FARGEKLATTER, LIVS LYST, REFLEKSJON PÅ LIVSVEGEN, TONEs HAGE og
SØTT OG SALT

God helg!

Nå skal dere jammen få se på Pelargoniene - De som ble utsatt for et par frostnetter i vår, og mistet nesten alle bladene. - Nå stuper de nesten ut av blomsterkassene, i ren glede over sommer og sol!

Vi kjøpte selvvanningskasser for noen år tilbake. Det er en god investering! Jeg tar bare hageslangen og fyller opp et par ganger i uka. Før var det å bære vannkanne på vannkanne, hver eneste kveld. (og det glapp jo stadig vekk, noe som syntes på blomstringen)
For meg blir det ikke for mye sol og varme! Ja, jeg vet jeg sa i vinter, at snø og silkeføre er det beste jeg vet...og når våren kom sa jeg: VÅR-VÅR-VÅR beste tida som fins! Men altså: SOL og VARME, SALTVANN og SJØ, ROSER OG BLOMSTRING! Hadde jeg glemt det i vinter? Nei, for meg kan det ikke bli for mye sol! Men husboden og dyra, de er glade for skyggeplassene. Det jeg liker best under epletrærne er slakklinen, som du så vidt ser til venstre, vi har spent den opp mellom trærne. Ta en titt HER hvis du er interessert i line.
Rosene står forresten i fullt flor de, også. For meg er det som et under, tenk at jeg har fått rosehage! Ja, for jeg kan vel kalle det det, når jeg har ti forskjellige roser...Når rosene er overblomstret, plukker jeg dem av og strør om meg med roseblader på plen og grusganger...

- og så sier jeg til meg selv: Når du lever et liv på roseblader, da MÅ du ha det bra;)

dyr+barn=sant

I ettermiddag fikk jeg besøk av Miriam og Oline, to dyreglade jenter. Ja, jeg vet ikke hvem som koste seg mest, dyra eller jentene...eller jeg? Bildene taler for seg!

Takk for koselige kommentarer:) Jeg svinser nok innom litt her og der, men kommer sterkere tilbake. Ønsker hver og en GOD HELG med latter, glede....varme og SOLSKINN!
Wish you happy days;)

:)

Gamle sanger om igjen...

DISSE bildene, minner meg om sommerene hos bestemor og bestefar. Bestemorgården lå høyt og fritt, og var verdens mest fredlige plass. Jeg kunne være der flere uker i slengen på ferie om sommeren. Bestefar hadde vakker sangstemme. Det var alltid sang hos bestemor og bestefar, vers på vers ble sunget, på gamle melodier og med de "gamle slengene".

Jeg sov på det innerste kammerset og hadde alltid døra på klem. Der sovnet jeg i en stor, myk seng, med duften av bestemor og nyslått gress, og med bestefars sang i sommernatten.

HVER HAR SIN SKÆBNE.
Sorrig og glæde de vandre tilhåbe,
lykke, ulykke de ganger på rad,
Medgang og modgang hin anden anråbe,
solskin og skyer de følges og ad!
Jorderigs guld,
er prægtige muld,
Himlen er ene av salighet fuld.

Alle ting hâr sin foranderlig lykke!
Alle kan finde sin sorrig i barm!
Tit ere bryst, under dyrebar smykke,
fulle av sorrig og hemmelig harm!
Alle hâr sitt,
stort eller lit!
Himlen alene for sorgen er qvit!
Thomas Kingo 1681

Denne salmen minner meg om bestemor og bestefar. Men aller oftest sang nok bestefar salmene hans egen bestefar har diktet.

Her regner det en skvett hver dag, og nå høljer det ned, så bli med inn!
Her ser du spisestua som ligger rett innenfor kjøkkenet. De doble glassdørene fører til bestestua. Trappa til 2.etage er rett utenfor bildet på høyre side. For omvisning klikk på bestestua eller trapp. Til venstre, der jeg står og tar bildet er det en dør og klikker du HER åpner du den døra.

FERIE

Nå tar jeg meg nettferie en stund...Men døra står på vidt gap...
Det er nykokt kaffe på kanna, og jeg har satt frem min vakreste kopp. Så hvis du har lyst til å rote litt i arkivet, er du HJERTELIG VELKOMMEN! Kan godt hende du finner noen gullbrød til kaffen der...Stikkord register nesten helt nederst i høyremargen.
og skulle du svippe innom som har litt mindre edle hensikter: Jeg ække dum! Det er i blogglandia jeg er bortreist. Ikke fra gårdslivet. Jeg har tross alt høne-pøne, hane-pane, Mikkel rev, langørene, spirrevipp og moren hennes, et snes egg og en skokk skjærer og passe på;)


God sommer til alle sammen! Ta vare på hverandre!

Abel stå opp

Bildene er fra en FANTASTISK St.Hans-tur med kano, telt og gode venner. Det er mye man kan tenke på når man ligger på et svaberg...Når sola varmer deg helt inn, det er bare sløving, sol, 23 grader og blikkstille.
Jeg husker første gang jeg kom i kontakt med Hilde Domins dikting. Jeg kom løpende inn på perrongen da toget gikk...Dermed fikk jeg en time ekstra i Oslo. Det var senhøstes. En sånn dag, da regnet kommer vannrett og pisker deg i ansiktet. Ikke tiden for å sitte på Karl Johan å se på livet. Men jeg har en annen favoritt: NORLI! Rusle alene mellom bokhyllende på Norli, er ren nytelse.
Tilfeldig plukket jeg en bok i hyllen for dikt og poesi. Aldri hadde jeg hørt om Hilde Domin før. Men dikta hennes bergtok meg fullstendig. Jeg måtte bare ha den boka! Hele togturen hjem ble jeg sittende å lese. Da jeg kom hjem, føltes det som om jeg hadde vært på en laaang reise, - mye lengre enn til Oslo....
Siden har jeg funnet ut at Hilde Domin (1909-2006) trolig er Tysklands mest leste poet i nyere tid. Ikke rart! Historien hennes er tankevekkende! Her får du bare en bitteliten snus. Hilde Domin er født i Tyskland, med jødiske forfedre. Av den grunn ble hun tvunget til å leve i landflyktighet store deler av livet. De som ble forfuglt av naziregimet på grunn av rase, opplevde tapet og den siste rest av selvfølelse sterkere enn de som ble forfuglt av politiske årsaker. For Hilde Domin og hennes familie ble dette ytligere forsterket, siden de ikke identifiserte seg med jødedommen. De følte seg langt mer som tyskere enn som jøder. De tøffe årene preger diktene hennes. Som hun selv skriver:

VAKRERE
Vakrere er diktene om lykken

Liksom blomsten er vakere enn stengelen
som driver den frem
er diktene om lykke vakrere.

Liksom fuglen er vakrere enn egget
og enda så vakkert det er når lyset bryter frem
er lykken vakrere

og vakrere er diktene
som jeg ikke kommer til å skrive,
Diktet om Kain og Abel kommer jeg stadig tilbake til. Det var det jeg lå å tenkte på, da sola stod høyt på himmelen:

ABEL STÅ OPP.
Abel stå opp
det må spilles på ny
daglig må vi ha svaret foran oss
svaret må kunne finnes
hvis du ikke står opp Abel
hvordan skal svaret
dette ene viktige svaret
noensinne forandre seg
vi kan stenge alle kirker
og avskaffe alle lovbøker
på alle jordens språk
hvis du bare står opp
og tilbakekaller
det første feilaktige svaret
på dette ene sørsmålet
alt kommer an på
stå opp
slik at Kain sier
slik han kan si
Jeg er din vokter
bror
utenkelig at jeg ikke skulle være din vokter
Stå opp daglig
slik at vi har det foran oss
dette JA jeg er her
jeg
din bror

For at abels barn
ikke lenger skal frykte
fordi Kain ikke lenger skal bli Kain
Jeg skriver dette
jeg et av Abels barn
som daglig lever i frykt
for svaret
lungene får stadig mindre luft
mens jeg venter på et svar

Abel stå opp
slik at det kan begynne på annet vis
mellom oss alle

All brennende ild
jordens brennende ild
skal være Abels ild

Og i rakettens haler
skal Abels ild brenne




....Jeg forstår at JEG har Kains rolle. Jeg er Kains barn, og må stadig øve meg i å si: JEG ER DIN VOKTER BROR; - utenkelig at jeg ikke skulle stå opp for deg!




selv om jeg bare er en lillesøster...

Geitost er godt!

Jammen på tide dere får hilse på den nye sjarmoffensiven og velkomstkommitèen på gården. En kveld kom nabobonden ruslende over jordet.(begynner å bli noen uker siden) Da ble det kaffe i glasshuset. Etter et par timer var de fleste "verdensproblemer" løst;)
Det var da det begynte: "Dere skal ikke ha geiter på gården, da?" Han hadde et par han måtte kvitte seg med. Jeg var litt bekymret for roseknoppene mine. Men min kjære snekret gjerde så svetten rant. - Her ser dere Gina og meg i fortrolig samtale. Vi to forsto hverandre fra første stund:)
Sjarmtrollet her er datteren hennes. Hun er en ordentelig spirrevipp, men så søt at vi holder på å dåne!
Smetter under gjerdet så lett som ingenting...men våger seg ikke så langt avgårde...enda...
Vi kunne ha slått på et bord til i underkant...og et i overkant. Men syntes hun er så morsom, der hun spretter rundt, og utforsker verden fra låvebrua...
Balanserer på kanten...og vips, med et elegant hopp er hun tilbake i innhegningen...
Det hele går så fort for seg, at Maja bare står igjen å måper: "Gikk detta bra?"
Hvor er du Spirrevipp?
Her er jeg, mamma`n min...
...og vups: "Unna vei, her kommer jeg!"
Ååååå, den viltre ungen...går det bra med henne der ute?
"Mjaaaauuuu, mjaaauu, Geitemor får full støtte og sympati av gårdskatten!
Apropos overskriften; Jeg begynner ikke å lage egenprodusert geitost på gården, nei! Men jeg liker å tenke på at dyr gjør nytte...og ikke bare er kos.



;)

Strikkejakka er ferdig. Yohoooo:)

Strikkejakka, som jeg tidligere har vist HER er nå ferdig. For meg er det en personlig SEIER, fordi jeg elsker å strikke etter hodet - og ikke etter oppskrift - og dèt har jeg ikke hatt hode til.
Journalistsønnen har vært hjemme. Han tar så mye morsomme bilder. Som her, - vi tenkte tømmerstokkene kunne være fin bakgrunn; Her er jeg på vei til å stille meg opp, slenger på hodet for å få håret på ryggen, så jakka skulle synes...
...eller her. Mye morsommere, enn de jeg sitter pent på tømmerstokkene. Jeg har tatt utgangspunkt i et mønster fra denne boka (klikk, hvis du vil se) Mønsteret var i ullgarn, men jeg ville ha bomull, dessuten ville jeg ha den innsvinget i livet...og litt mer sånn og sånn...som jeg pleier:)
Garnet er bestilt fra Hillesvåg ullvarefabrikk og heter Hifa Luxor. Det strikkes vanligvis på pinner nr 3,5 - 4. Jeg har strikket på pinner nr 2, for å få fastheten, jeg ville ha. Den er strikket på rundpinne, og klippet opp. På innsiden har jeg sydd på belegg i rosemønster. Det har jeg sett på ei kofte venninna mi har. Syntes det gir en "gammeldags swung" en følelse av skikkelig håndtverk.
Jeg liker den spenninga det gir å prøve å få det til sånn som jeg ser det for meg i hodet, og med de fargene jeg vil ha. Luxor er et herlig garn, litt blankt. HILLESVÅG ULLVAREFABRIKK AS kan absolutt anbefales! Jeg har bestilt mye ullgarn der tidligere, men det var første gang jeg prøvde bomullsgarnet. De som tar i mot telefonen der, er så hyggelige, og de sender gjerne garnprøver og fargekart. Det er sååå mange lekre farger! Jeg må legge det langt vekk...ellers er hodet i gang med nye prosjekter...før jeg vet ordet av det;)
...og jakka, den ble akkurat sånn jeg hadde tenkt meg!

MIDTSOMMÆR

VISE TE KJÆRSTEN MIN

Spell meg ei vise og syng meg en sang,
den med de merk`lige orda.
Jeg er romantisk, og natta er lang
og vi er aleine på jorda.

Ta den du veit, som går opp og går ne,
den med den vekslande låten.
Først skal jeg smile og så skal jeg le,
og så blir jeg kanskje på gråten.

Kan jeg få lov å forstørre deg litt?
Stryke deg litt over kinnet?
Hadde så løst te å røre så vidt,
trekka jeg kjenner i blinde.

Kjærsten min er`u! Den beste jeg veit!
Syng meg en sang som du lova.
Sommær`n har kommi. Kjenn lufta er heit!
Snart skal vi to gå og sova.


MIDTSOMMÆRSJENTE

En midtsommærkrans ska jeg binde
a midtsommærblomster, gule og blå,
alle de slag jeg kan finne.
Og høsten, den tenker jeg ikke på nå.

For jeg er ei midtsommærsjente
som lever og dansær, midtsommærsgla.
Høsten? Nei, høsten kan vente,
den tenker jeg ikke på! - Ikke i da!

Margaret Skjelbred

En eventyrlig St. Hans feiring ønskes midtsommærsjenter i alle aldre, og alle kjærstene dems, rundt om. Her kommer endelig SOMMÆR`N! Det er meldt 23+ og full SOL...og ikke nok med det: Jeg skal på kano og telttur...Tudeluuuu!